Rarararararara

Sjela spurte Mads Knedal om han kunne skrive noen ord om tiden i Kjelsås fotball. Mads synger seg selv ut.

"Jeg fikk spørsmål om å skrive noen ord om tiden i Kjelsås, og tenkte egentlig først nei, ettersom jeg ikke er så glad i slike ting. Etter noen dagers tenking, så fant jeg ut at jeg må da kunne klare å skrive noen linjer om klubben og gjengen jeg har tilbrakt de siste syv årene med. Jeg skal nå tråkke godt ut av komfortsonen og dele mine tanker.

Jeg husker da jeg kom til Kjelsås, etter at verden raste sammen i Lillestrøm og jeg fikk beskjed om at jeg og Robert Koren ikke lenger kunne fortsette på samme sti. Verden føltes brutalt urettferdig, men det måtte vi bare akseptere. For mens han, Robbie som jeg kaller ham, endte opp i Premier League og Hull, så havnet jeg i Kjelsås, men sånn er vel fotballen antar jeg.

Jeg husker godt dem jeg spilte mye fotball sammen med på Romerike, som hadde vært på prøvespill hos Kjelsås, returnerte med rapporter om at på Grefsen var det «dårlige garderober og stram lukt i kjeller`n». I det jeg klapper meg ut, sju år senere, så kan jeg bare konstatere at garderobene ikke har blitt veldig mye bedre, og lukta har vel, med min hjelp, om noe bare blitt enda strammere.

Jeg har møtt utrolig mange flotte personer i Kjelsås, og sett mange personligheter komme og gå i løpet av dagene og årene på Oslos tak. Jeg vil ikke nevne for mange navn, men jeg må i likhet med Martin få rette en stor takk til Viggo for alt han har gjort for meg den tiden jeg har vært i Kjelsås. Jeg husker spesielt godt da vi var i Tyrkia og jeg endte på legevakten etter en hodeduell med en russisk bjørn. I løpet av noen få timer hadde Viggo bekledd rollen som sjåfør, tolk, venn, pruter, sykepleier og en som betrygget meg om at dette kom til å bli bra, da jeg var på mitt mest usikre om mitt vakre ytre skulle få varige men. For å toppe det hele, så ble det en stopp på veien hjem til hotellet, hvor Viggo løper inn på bensinstasjonen, før han returnerer med noen pistasj-is og gir meg en klapp på skulderen. Is har aldri smakt bedre, verken før eller siden.

Det har vært mange gode øyeblikk, og det er vel ingen overraskelse at den største jeg opplevde i Kjelsås-trøya var da vi slo Vålerenga i cupen foran et smekkfullt Grefsen stadion. I den anledning må jeg få rette en takk til Odden som lot meg beholde startplassen, der jeg banka inn portene på stadion med stasjonsvogna, kun 15 minutter før kampstart. Ellers er jeg utrolig stolt over den sesongen vi leverte i år, og det har vært fantastisk gøy å se hvor mange gode spillere som tråkket over garberobeterskelen hver dag for å snøre på seg skøytene. Jeg er veldig glad for å ha vært en del av denne gjengen i så mange år, og dere må huske at de gangene jeg dro deg i skjorta, var litt seint inne i en takling, eller til og med ga deg en hoftesving mens jeg slang litt med leppa, så var det alltid med kjærlighet og omsorg ;)

Jeg kommer ikke til å gi meg med fotball, og skal spille videre i Drammen FK. Det var et tøft valg, men fulltidsjobb i Drammen og fotballspilling setter sine krav. Følelsen jeg hadde inni meg da jeg tømte skapet forrige onsdag var ufattelig merkelig og tung, jeg skal faktisk ikke spille for Kjelsås kommende sesong. Det er vemodig å forlate en klubb med så mye sjel, et fantastisk trenerteam, og ikke minst med verdens beste fysioterapeut. Jeg legger igjen mange gode minner og to ambisiøse lysker på Grefsen stadion, mens jeg ydmykt retter en stor takk til alle jeg har fått gleden av å dele tiden min med på Grefsen. Jeg ønsker dere alle en god jul, og ingenting ville gledet mer enn om vi (dere heter det vel nå) overgår foregående sesong og kommer enda høyere opp på tabellen.

- Rarararararara – rarararrara – rarararara - hey, hey, hey hey – rarararara – rarararara - rarararara, hey,hey,hey, hey, - Rarararaaaaaaaaaaarararararaaaaaa rararaaaaaaaaararararey!!!
(#(/(/(/¤&¤&/!/(!&/%»%¤&%»¤&/»KAOSOGGLEDE%!¤%¤#»!#»¤%#%!#%/»&/!¤%&!¤&#!¤#!)"